Kunst i romantikken'
Romantikken var en europeisk tidsepoke i slutten av 1700årene og frem til første halvpart av 1800årene.
Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og kultur på denne tida.
På 1700 tallet ble bilder brukt i mange samenhenger.
Romantikken kom tydligst frem innen litteratur, musikk og billedkunst.
I Europa var romantikken delt. I Tyskland stod romatikken spesielt sterkt i de mange statene hvor den kom som en reaksjon på effektene av napoleonskrigene. I Tyskland vart denne peroden kalla den tyske idealismen. Idealismen fosøkte å gi en ny utforminga av metafysikken. En filosofi om de mest grunnleggende spørsmål, som for eksempel læren om tilværelsens grunner og prinsipper.
I Frankrike begynte den romantiske bevegelsen i kunsten på samme tid som napopelonskrigene, og de første franske malerene fant inspirasjon i den tids hendelser. De tar med masse grufulle detaljer, som foreksempel lik, avhuggede hoder og hender, rett og slett et bilde av en helvetesscene
I England var romantikken mindre filosofisk av natur enn den nordiske og tyske romantikken. Men den hadde større nasjonal karakter.
Romantikken i Norge og norden var veldig nasjonalromantisk. Litteratur og billedkunst var preget av nasjonale kjensler. De ville få fram det nordiske i verkene deres.
Disse to bildene har samme mening. Men det kommer frem på to vidt forskjellige måter.
På det første bildet ser vi en kvinne som kommer seirende ut av krigen. Fridommen er endelig.
Bilde nr to skildrer en hendelse som fint kunne vert realistisk i norge. Det er brudeferd i Hardanger, og dette var vanlig. Her er det brukt lyse farger, stille og rolig, og det er vakkert. Naturen er i fokus på bildet, mens det franske bildet skildrer menneskets kamp om frihet.
